Tirsdag 21. februar legges rapporten frem i Stortinget.
Landets forsvarsevne går i arv. Debatten om Norges fremtidige forsvar mangler de unges stemme. De som en dag skal overta ansvaret er nødt til å engasjere seg.
Vi må sørge for bedre samarbeid mellom aktører med ansvar for beredskap – og styrke beredskapen.
Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (FrP) tar utgangspunkt i NOFs meningsmåling som viser utbredt frykt for ny terror – og slår fast at vi burde ha kommet lenger med å styrke beredskapen etter 22. juli.
Møt opp i Oslo Militære Samfund mandag 18. mai 2015.
Da blir det paneldebatt: Hva skal til for en bedre totalberedskap og hva bør være Heimevernets rolle i fremtida?
Sivil beredskap er i vinden som aldri før: Vi har fått en rekke utredninger innenfor sivil beredskap, vi har fått et nytt krisehåndteringsprinsipp; samvirkeprinsippet, og vi har fått et Justis- og beredskapsdepartement med en ny avdeling for Krisehåndtering og nasjonal beredskap. Noen påstår at vi aldri har hatt bedre beredskap enn i dag.
Mange eksempler fra historien forteller om overraskende, uventede og truende hendelser. Det usannsynlige ble sannsynlig. Dersom det usannsynlige skjer i Norge vil med stor sannsynlighet en HV-soldat være den første fra Forsvaret som møter trusselen.
Veteraner er kompetente, ansvarsbevisste og løsningsorienterte medarbeidere som kan fylle viktige plasser i det sivile samfunnet.
Det stilles strengere krav til effektivitet og kompetanse og det er stor etterspørsel på kvalifisert arbeidskraft. Derfor er det et tankekors at mange veteraner som avslutter et kontraktsforhold med Forsvaret, sliter med å finne relevante jobber i det sivile.
NTL er bekymret for at nærpolitiet skal forsvinne og politiets viktige forebyggende oppgaver ikke blir ivaretatt dersom alt skal handle om beredskap for store terroraksjoner. Som Lippestad formulerer så godt i sitt første innlegg her på Forsvarlinjer ; Det er bedre å forebygge terrorhandlinger enn å vinne noen minutter på responstid.
Norge mangler et enhetlig nasjonalt operativt beslutningssystem. Vår demokratiske og flate struktur i statsapparatet gir ikke den nødvendige kraft for å sikre oss i Cyberspace. En statssekretær i SMK, med et høyst utydelig – og ukonstitusjonelt – ansvar for koordinering, er for svakt i forhold til utfordringene.
I likhet med Norges Offisersforbund (NOF) og NTL Forsvaret vil LO også sette trygghet på dagsorden. Jeg vil gi honnør til våre medlemmer i NOF og NTL for at de har satt i gang denne debatten. Det var også de som inspirerte oss til å sette dette som hovedtema på vår nordområdekonferanse, som finner sted 2. – 3. september.
Terrorberedskap til støtte for Politiet er bare en liten del av Forsvarets virksomhet. I arbeidet med å forebygge og møte hele spekteret av sikkerhetsutfordringer Norge vil kunne stå overfor, er det behov for å se bruken av Forsvaret i sammenheng med de andre virkemidlene staten råder over.
Var vi forberedt på terroren som rammet oss 22. juli 2011? Nei. Er vi beredt til å møte nye terrorangrep i dag? Nei. Tryggheten ble rystet – og er ikke gjenopprettet.
Forebygging er første forsvarslinje. Dét innebærer krav om bedre beredskap – og større risikoerkjennelse.
Dette framholder Hadia Tajik og Anniken Huitfeldt i en kommentar til Geir Lippestads innlegg. De to sitter sentralt, som leder for hhv. Justis- og Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.
Identifisering av og beredskap mot nye trusler må ha et langsiktig perspektiv; risikobildet endres raskt.
Vi lever i eksepsjonell trygghet, påpeker general Lars J. Sølvberg, men hvor lenge varer det? Han plukker opp tråden fra Geir Lippestad og peker på at rask samfunnsendring krever framsynthet.
Folket har gjennom svarene i spørreundersøkelsen gjort av Forsvarslinjer.no gitt sin oppfattelse av tryggheten her til lands. Har folket rett? Stemmer folks oppfatning med det som er realitetene? Hvem eier fasiten?
Cybertrusselen endrer seg kontinuerlig, og cybersikkerhet er en evig kamp for å holde tritt med motstanderne. Spørsmålet er hvordan problemene hvordan utfordringen kan håndteres, mer enn hvordan de kan løses. Dét påpeker Roar Sundseth, tidligere sjef Cyberforsvaret og en av landets ledende eksperter på området.
Borgernes trygghet forutsetter militær styrke. Operativ evne krever politisk vilje. Styrket evne fordrer nye løsninger. NOF utfordret politikken – og den politiske vilje og evne – på LOs nordområdekonferanse i Tromsø.
Medfører den politiske utviklingen i Russland en trussel mot Norges sikkerhet? Gir den russiske politikken overfor Ukraina grunn til bekymring i nordområdene? Er det fornuftig å bryte kontakten med Russland?
Sommerens terroralarm var knapt et sjokk. Vi må være forberedt på nye aksjoner også i Norge. Skremmende var den likevel. Det er også jihadistenes brutale frammarsj i Syria og Irak. Krigen i Ukraina er urovekkende. Spenningen mellom Russland og Vesten berører oss både som nabo av Russland og medlem av NATO. Og stadig meldes om nye cyberangrep mot norske virksomheter.
Islamske jihadister begår folkemord i Irak – og skal ha planlagt en terroraksjon i Norge i sommer. USA har startet en militær aksjon mot Den islamske stat (IS), og ber flere land om å slutte seg til. Norge var blant de første til å i krigen for å beskytte sivile i Libya. Hva gjør vi denne gang?
Forsvarssjefen har skiftet mening. Vel, admiral Bruun-Hanssen har så vidt vites ikke skiftet mening. Ikke general Sunde heller. Men Forsvarssjefen er en institusjon, ikke en person. Denne institusjonen konkluderte medio 2013 med at Forsvarets evne til å løse sine ni oppdrag var god nok, for så – primo 2014 – å trekke den motsatte slutning. Kuvendingen har fått forbausende lite oppmerksomhet
Forsvarsministeren, Ine Eriksen Søreide, og forsvarssjefen, admiral Håkon Bruun-Hanssen har ved flere anledninger gitt uttrykk for at Forsvaret har mangler som begrenser evnen til innsats i de mest krevende oppgavene.
Det ble tent et nytt håp i meg da vi mottok forsvarsministerens budskap i hennes første nyttårstale i Oslo Militære Samfund (OMS) 6. januar: Heretter har vi som forsvarsansatte ikke bare ytringsfrihet, vi har også ytringsplikt
Debatten om hvilke kapasiteter vi trenger for å håndtere fremtidens trusler og utfordringer på beredskapsområdet, er viktig. Vel så viktig er debatten om hvordan vi organiserer de samlede kapasitetene vi faktisk allerede har, til beste for samfunnet.
Hva kan gjøres for å forenkle samarbeidet mellom etater for den enkelte polititjenestemann, ambulansesjåfør, brannmann, soldat eller sivilist.
Vi kunne 23 april lese i Aftenposten at Forsvarsministeren har besluttet å frata Forsvarssjefen ansvaret for materiellinvesteringer og materiellforvaltning. Dette skal organiseres i en egen etat under Forsvarsdepartementet.
PST har advart oss igjen: Digitalisering gjør oss sårbare; fiendtlig cyberaktivitet er en alvorlig trussel. NorSIS-sjefen slår fast: Digitalisering gjør oss sterke; det er en bærebjelke for vårt moderne velferdssamfunn – og en vesentlig verdiskaper. Dét er utgangspunktet for Roger Johnsen, ny sjef for Norsk senter for informasjonssikring – og tidligere cyberoffiser. Som fastslår at vi trenger et sterkere, samlet forsvar i cyberdomenet. Hvor er vårt nasjonale cyberforsvar? Utdannet, trent og øvd. Klare for fellesoperasjoner!
Styringen av offentlig sektor har gått seg bort i utydelige mål og detaljstyring – overstyring. Den skygger for målbildet, og dekker til behovet for å diskutere den virkelige utfordringen: organisering.
Samordning på tvers av sektorer er mangelvare i statsforvaltningen. Det skorter på vilje til å tenke større, mer langsiktig. Korte budsjettperioder står i veien for en målrettet forvaltning av samfunnets felles ressurser. Målene er uklare og prioriteringene blir utydelige. Stortinget har et politisk ansvar for å sikre økt samordning, sterkere styring, bedre beredskap. Dette – og mer til – framholder tidligere forsvarsminister, stortingspresident og riksrevisor Jørgen Kosmo overfor Forsvarslinjer, der han utdyper synspunkter i sitt debattinnlegg. Foto: FMS
Kortsiktige budsjetthorisonter i en fragmentert forvaltning kolliderer med langsiktige politiske mål – og behovet for overordnet samordning av samfunnets ressurser. Kortsiktighet og fragmentering svekker beredskapen – og Forsvaret er for svakt i forhold til dagens trusselbilde. Dette framholder tidligere forsvarsminister, stortingspresident og riksrevisor Jørgen Kosmo i dette innlegget. Foto:FMS
LO og Bardu kommune gjennomførte i starten av mai et seminar med fokus på forsvarsindustri. Alle deltakerne var enige om at det er potensial for norsk næringsliv innen forsvarsindustrien, hvis Forsvarets behov er styrende og villige til å åpne opp.
HÆREN: Er den ikke politisk prioritert lenger? Er selv ikke den siste brigaden hellig? Er det vitale investeringer i en forvitret hær som til sjuende og sist må ofres for å finansiere nye kampfly og nye ubåter? Med dagens behov for styrket beredskap slår realitetene inn: Hæren er tappet for fagkompetanse innen tradisjonell beredskapsforvaltning, og kritiske komponenter er svekket – eller borte.
LANDMAKTEN: Er den ikke så viktig lenger? Er det ikke slik at soldater på bakken – for å forsvare norsk territorium – lenger er like nødvendig; nå som vi har nye marinefartøyer og skal ha nye kampfly? Erstatter elektroniske stridsmidler fysisk stridende? Med de krav til beredskap og reaksjonsevne som dagens trusselbilde stiller, er vel hæravdelinger allikevel ikke raskt nok tilgjengelige.
”Regjeringen leverer ikke,” mener Anniken Huitfeldt (AP); verken på egne lovnader eller på langtidsplanen. Tvert imot: Den skyver ansvaret foran seg – til neste regjering. Lederen for utenriks- og forsvarskomiteen er klar for å øke Forsvarets økonomiske rammer – når den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier det. Som nå. ”Regjeringen kutter i forsvarsbudsjettet for å finansiere skattekutt,” sier Huitfeldt: Forsvarskutt og plastposeavgift skal betale for Høyres og Fremskrittspartiets skatteletteløfter.
Styrket samvirke må til for å skape totalberedskap for trygghet. Og særlig den kulturelle siden må løftes opp, mener justiskomiteens leder Hadia Tajik, som ser stor verdi i bedre samvirke mellom ulike tryggingsaktører. Men regjeringen har mistet momentum – og skaper usikkerhet, der det motsatte trengs. Nå imøteser hun innholdet i Politireformen. Blant annet.
Sjef Cyberforsvaret, Generalmajor Odd Egil Pedersen, heiste i Oslo militære samfund på mandag et gult, nesten rødt flagg. IKT-investeringene i Forsvaret skal kuttes med 70 % i løpet av 2 år.
Det første årskullet med kvinnelige vernepliktige bli innkalt til førstegangstjeneste fra og med 2016. Omtrent samtidig med vedtaket i Stortinget satte regjeringen ned et Vernepliktsutvalg, til å se på de «fagmilitære, forsvarspolitiske, og samfunnsmessige» siden ved verneplikten. Utvalget skal levere sin anbefaling innen oktober 2015.
Forsvarssjefen utarbeider nå sitt fagmilitære råd. Langt på vei bundet. Statsråden vil ha et sterkere forsvar, men vil helst ikke betale mer. Det går ikke opp. Forsvarssjefen må tenke faglig fritt. For vi trenger å styrke Forsvaret. Og vi må ta regningen. Den vil måtte bli større.
Høyere beredskap, med kortere reaksjonstid. Økt aktivitet, men trange rammer. Det er klimaendring i sikkerhetspolitikken, og nye krav fra alliansen. Mange faktorer skal turneres når Forsvarssjefen utreder framtidens forsvar. ”Det er knapt rom for mer ostehøvling,” sier Haakon Bruun-Hanssen. Og hva er alternativene da – hvis det fortsatt må spares for å få båten til å bære? Admiralen ser for seg vanskelige valg og tøffer prioriteringer. Hull skal helst tettes, ikke skapes.
Strikken er strekt til det maksimale, bemanningsproblemer i viktige operative enheter, stor belastning med manglende robusthet, slitasje på mannskaper, problemer med å tiltrekke seg relevant personell i konkurranse med andre aktører i samfunnet. Listen er lang! Utfordringene står i kø. Norges Offisersforbund og Norges Forsvarsforening inviterer til et høyaktuelt debattmøte i Oslo Militære Samfund torsdag 5. mars. Forsvarssjefen kommer – kommer du?