OPPSTART: 9. april 2014
Vår individuelle og kollektive trygghet fordrer at samfunnet har egnede systemer og virkemidler for å redusere usikkerhet: for å håndtere konflikter, kriser og krig. Det forutsetter at vi har tilstrekkelig bevissthet om den risiko – de trusler – vi står overfor, og nødvendig beredskap for raskt å håndtere situasjoner som oppstår.
UTFORDRING
Ethvert samfunn står overfor en rekke risikoforhold, av både sivil og militær art, som truer tryggheten. Trygghet handler om fravær av usikkerhet, om opplevelse av trygghet – i dag og for framtida, for seg selv og sine nærmeste; i samfunnet og landet; i arbeid og fritid; hjemme og ute.
Tryggheten – sikkerheten – trues av en rekke mulige hendelser, fra det nære og direkte, til det fjerne og mindre opplagte. For den enkelte handler det om trygghet i hverdagen: for familien og i nærmiljøet – mot innbrudd og overfall, ras og flom, brann og benbrudd. For samfunnet handler det også om større trusler, både på kort og lang sikt, inkl. cyberangrep, terroranslag og krig. Mellom disse ligger ulykker, sammenbrudd i vital infrastruktur og forsyning, matforgiftning og pandemier – blant annet.
Truslene – usikkerheten – må kjennes for at samfunnet skal kunne forberede seg på å håndtere dem. Det fordrer en bevissthet omkring hvilke trusler samfunnet står overfor, men enda mer: evnen til raskt å mobilisere samfunnets relevante ressurser når uventede, uønskede situasjoner oppstår. Dét fordrer at man har virkemidlene – systemene, kapasitetene – som må til; at vi har en reell beredskap.
Et sammensatt trusselbilde krever at samfunnet er godt nok forberedt – med en totalberedskap.
Totalberedskap må ikke forveksles med konseptet totalforsvar fra den kalde krigen. Dét var et opplegg for formidabel mobilisering av samfunnets ressurser når landet sto på krigsfot. Totalberedskap for å sikre borgernes trygghet så vel som landets suverenitet handler om beredskap i og for alle scenarier – fra ulykker og krise til konflikt og krig; sivilt og militært. Der totalforsvaret var et element bare i den ytterste og mest kritiske forsvarslinje – ved militært angrep – slår totalberedskapen inn i alle linjer.
EKSEMPLIFISERING
Moderne historie, også vår egen, inneholder mange eksempler på hvilke situasjoner som kan oppstå; ikke minst 9. april 1940 og 22. juli 2011. Eller hundreårsflom på Østlandet, ekstremvær på Vestlandet, storbrann i Trøndelag og bussdrap på Tyin. For ikke å glemme terroranslagene i USA og andre steder, samt den russiske aggresjonen mot Ukraina vinteren 2014.
Ferske trussel-/risikovurderinger fra fire sentrale offentlige instanser (Forsvarets etterretningstjeneste, Politiets sikkerhetstjeneste, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) er samstemte at det norske samfunn står overfor vedvarende og til dels økende trusler, av både sivil og militær karakter.
Sivile trusler omfatter økt risiko for datasikkerhet i både privat og offentlig sektor, så vel som organisert kriminalitet og naturgitte hendelser, hvorav flere må ses i sammenheng også med klimaendringer. Militære trusler er vesentlig knyttet til økt spenning andre steder i verden som også påvirker vår sikkerhet, og som kan medføre konfrontasjoner og i verste fall føre til krig. Terrorangrep, som er en tiltagende trussel, er fysisk sett ofte av militær karakter, men defineres som et sivilt anliggende og håndteres av Politiet – i motsetning til militære trusler som møtes av Forsvaret.
PROBLEMSTILLINGER
Ordskiftets Tema 1 reiser en innledende, grundig og grunnleggende debatt om det norske samfunnets evne til å møte kjente og ukjente, nære og fjerne, trusler. Om vår samfunnssikkerhet, om vår trygghet. Det er en diskusjon om vilje til å ta tak i endringer og svare på utfordringer, om vår evne til å håndtere konflikter og løse kriser – om hvilke instrumenter vi trenger, hvilken ledelse og styring som må til; om hvilken beredskap vi trenger.
Som et rammeverk for en mest mulig strukturert debatt er det lagt opp til et sett sentrale problem-stillinger innenfor temaet – og innenfor hver problemstilling vil det det være en rekke aspekter.
Trygghet:
Er vi så trygge som vi tror?
Vi liker å tenke på at Norge er et av verdens tryggeste land. Relativt sett er det sikkert riktig, men er vi nå egentlig så trygge som vi tror? Tryggheten trues på en rekke områder, på kort og lang sikt – og den påvirkes av en rekke faktorer, både nasjonalt og internasjonalt; økonomisk, politisk og miljømessig.
Hvor trygge er vi, egentlig?
Hvordan forstår vi trygghet?
Trusler:
Har vi oversikt over truslene?
Vi har trusselvurderinger som dekker vidt. Men har vi et godt nok totalbilde, som gir oss tilstrekkelig god oversikt til å planlegge for flest mulig eventualiteter; har vi som nasjon en god nok forståelse? Det har alltid vært trusler; nå er de mer sammensatt enn noen gang, og mer krevende å stille opp mot.
Hva er det som truer oss?
Hvor godt forstår vi truslene?
Beredskap:
Har vi tilstrekkelig beredskap?
Vi har en sammensatt sivil og militær beredskap. Men er de samlede ressurser – samfunnets styrke og evne – tilstrekkelig til å håndtere framtidas trusler; har vi god nok total beredskap? Etter 22. juli er det pekt på til dels store svakheter, som i stor grad går på ledelse og styring, og på samordning.
Hva er forbedret etter 22. juli?
Hvor godt beredt er vi, egentlig?
Forsvar:
Har vi tilstrekkelig forsvarsevne?
Vi har et moderne og omstilt militært forsvar. Men har vi tilstrekkelig samlet forsvarsevne til å stå opp mot nåtidige og framtidige trusler? Forsvaret skal først og fremst forsvare demokratiet og borgerne, men et forsvar av samfunnets verdier handler ikke kun om militærmakt og politistyrke.
Hva innebærer egentlig forsvarsevne?
Har vi tilstrekkelig militær evne?