Russland og Norge: Trussel eller trygghet?
Medfører den politiske utviklingen i Russland en trussel mot Norges sikkerhet? Gir den russiske politikken overfor Ukraina grunn til bekymring i nordområdene? Er det fornuftig å bryte kontakten med Russland?
Dag Leerand (tekst)
Markus Källvik (foto)
Forholdet til Russland var et naturlig element på LOs nordområdekonferanse om trygghet i nord, som åpnet i Tromsø 2. september. Konferansen inngår i Forsvarslinjer-dialogen.
En ny meningsmåling om sikkerhet og trygghet i nord ble presentert på konferansen. Den viser at Russland nå oppfattes som den nest største trygghetstrussel; etter klimaendringene, mer enn terrorisme. Den viser bred oppslutning om sanksjonene mot Russland, herunder stans i det militære samarbeidet – samtidig som det er ønske om økt samkvem.
Vi opplever nå økt internasjonal spenning som påvirker situasjonen også i nordområdene, sa Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre i sitt foredrag. ”Men disse er ikke skapt her i nord.”
Tillitsskaping
Russland, minnet den tidligere utenriksminister om, var en av søylene i den rødgrønne regjeringens nordområdepolitikk. Den bygde på et bilateralt samkvem som gjennom 1990-årene skapte et tillitsforhold mellom de to land, med kontakt på flere plan: mellom myndigheter, mellom folk – og mellom organisasjoner.
Desto viktigere, i en tid med et kaldere klima, framholdt LOs nestleder Tor-Arne Solbakken, er det at det fortsatt er åpne dører mellom Norge og Russland. Nordområdekonferansen er én arena for fortsatt kontakt, med deltakelse av høytstående representanter fra russisk LO.
Leder for Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre.
”Russland og Norge har levd i fred i tusen år,” understreket Jonas Gahr Støre, og minnet om at det i disse dager er 70 år siden Den røde armé frigjorde Finnmark. Og mens landegrensen mellom Norge og Russland ble avklart i 1826, ble en avtale om havgrensene inngått i 2010 – etter forhandlinger, fredelig. Det var to år etter at Russland gikk militært inn i et annet lite naboland, Georgia. Hvilket viser, mener Støre, at Russland ikke har én naboskapspolitikk, men politikk overfor naboer. Og i en tid med endret politisk klima er det desto viktigere, sa han videre, at Norge fører en politikk basert på langsiktighet og forutsigbarhet. For Norge og Russland mest av alt har felles interesser – som kyststater og naboer.
Militær tilstedeværelse i nord bidrar til dette. Men skal ikke oppfattes eller oppleves som å være er rettet mot noen – underforstått Russland, understreket Jonas Gahr Støre, men for noe: Først og fremst for å holde orden i våre store havområder – for å skape forutsigbarhet. Det samme gjelder alliert tilstedeværelse i nordområdene.
Totalberedskap
Dagens regjering har fortsatt å styrke Forsvaret i nord, påpekte stortingsrepresentant Regina Alexandrova fra Høyre og Troms – og selv er hæroffiser. Og den militære evnen skal fortsatt styrkes, forsikret hun. Ikke fordi vi frykter invasjon, men for å opprettholde tilstedeværelse og suverenitetshevdelse, for å sikre nasjonale interesser og verdier – ikke minst i nord.
Det er mye å forsvare, framholdt leder i Fagforbundet, Mette Nord. Sammenlignet med andre deler av Arktis er Nord-Norge tett befolket. Bosetting krever sikkerhet – og den bidrar til sikkerhet. Og den krever næringsutvikling – som igjen fordrer god infrastruktur, en god offentlig sektor som bidrar både til verdiskaping og velferd; til trygghet. Da må det også investeres i tjenester – og skapes arbeidsplasser – der folk bor, for å få folk til å bli boende.
- Trygghet og sikkerhet forutsetter også bedre samordning av samfunnets samlede ressurser, kommenterte general Lars Sølvberg, som skisserte tenkingen bak forsvarslinjer som ramme for en nødvendig totalberedskap: hvor samfunnets ulike aktører, fra offentlig, privat og frivillig sektor, samvirke for å skape størst mulig trygghetseffekt. ”Det må utvikles en nasjonal helhetlig evne til å skape trygghet,” argumenterte Sølvberg – hvor alle operative redskaper i prinsippet må kunne tenkes brukt i enhver eventualitet, der det er hensiktsmessig, der de er tilgjengelige.
Tidligere Generalinspektør i Hæren, Lars Sølvberg.
Forsvarslinje-dialogen, framholdt Lars Sølvberg, må bidra til en diskusjon som bringer samordningen av sikkerhetsaktivitetene til nye høyder, for å skape optimal effekt, mer kosteffektivt, med bedre trygghet. Dét krever også bedre styring – på et høyere nivå, plassert hos statsministeren som institusjon.