Politisk vilje – operativ evne: Nytenking er helt nødvendig!
Borgernes trygghet forutsetter militær styrke. Operativ evne krever politisk vilje. Styrket evne fordrer nye løsninger. NOF utfordret politikken – og den politiske vilje og evne – på LOs nordområdekonferanse i Tromsø.
Dag Leerand (tekst)
Markus Källvik (foto)
Forsvaret av innbyggernes trygghet og nasjonens verdier handler om mer enn et militært forsvar. Det krever en totalberedskap med best mulig samordning av samfunnets samlede ressurser – for å skape optimal effekt. Dét var et gjennomgående budskap på konferansen, som derved utfordret det politiske miljø til å tørre tenke tanker utenfor de oppgåtte spor.
Forståelsen for fornuften ved – og nødvendigheten av – styrket samordning ble også klart understreket i en ny meningsmåling presentert på konferansen. 74 prosent svarte at det er ønskelig med sterkere samordning av beredskapen mellom Forsvaret, Politiet og sivile tryggingsinstrumenter. Ti prosent mener den er på passe nivå; bare én prosent for stor.
Bevissthet og beredskap
”Å forsvare landet og trygge innbyggerne er enhver stats viktigste oppgave,” understreket leder for Norges Offisersforbund (NOF), Egil André Aas, i avslutningsforedraget 3. september, og la til at det dermed også er politikernes hovedansvar. ”Det er derfor vi utfordrer særlig de politiske miljøer til å tenke nytt; tørre å tenke videre, bredere, spenstigere. Til å vise dristighet!”
Spørsmålet er ikke bare om vi har alle de rette virkemidlene for å skape trygghet. Mest av alt handler det om hvorvidt de er godt nok samordnet – om de i sum gir den best mulig samlede effekt av samfunnets tryggingsressurser, framholdt NOF-lederen. ”Virker samspillet – også når det skal – og må?”
Systemfeil ble påpekt av 22. juli-kommisjonen, minnet Aas om. Er så feilene er rettet opp på en tilstrekkelig tillitsvekkende måte – og går endringene langt nok? ”Vi trenger å se lenger, og å etablere et enda mer omfattende, mer samordnet tryggingssystem enn det som i dag er på de offentlige tegnebrett. Dét forutsetter en god, samordnet styring av ressursene, basert på en virkelig samlet situasjonsforståelse som grunnlag for sektorovergripende planlegging.”
For å være bedre forberedt enn hva vi var før 22. juli – og er i dag – er samordning stikkordet, argumenterte forbundslederen. Med samlet trusselbilde, samlet styring, samlet planlegging.
Situasjonsbilde og sikkerhet
”Skal vi styrke beredskapen – og utvikle en totalberedskap – må vi først øke bevisstheten,” understreket Egil André Aas. ”Og da trenger vi økt innsikt i – forståelse for – hva som skjer rundt oss. Vi må kjenne omgivelsene og forstå utviklingen for å kunne treffe de rette politiske valg og utvikle de riktige faktiske løsninger.”
En viktig bidragsyter til denne situasjonsforståelsen, og ikke minst til et oppdatert trusselbilde, er Forsvarets etterretningstjeneste. E-sjefen selv, generalløytnant Kjell Grandhagen, deltok på LOs nordområdekonferanse. Han var tydelig da han presenterte særlig tre internasjonale forhold som innvirker på Norges sikkerhet. Krigen i Syria/Irak, med deltakelse av norske fremmedkrigere, og cyberangrep på vital norsk IKT-infrastruktur utgjør begge en direkte sikkerhetstrussel. Men generalen var tydelig på at det ikke er tilfellet med den tredje faktoren: Utviklingen internt i Russland – og i Ukraina. Denne påvirker klimaet i Europa og de politiske forbindelsene også til Norge, men E-sjefen var klar på at Russland etter E-tjenestens vurdering ikke utgjør noen direkte militær trussel mot Norge. Cyberangrep skjer derimot fra flere hold, med de mest alvorlige fra andre stater – og Grandhagen oppga både Kina og Russland som aktører.
”Men det er en plikt å påpeke,” la E-sjefen til, ”at vi i dag står overfor et annerledes Russland enn for få år siden”. Med en svekket russisk økonomi og en styrket president, tendenser til en mer autoritær politikk en beslutninger om betydelig militær opprustning.
Teknologi og trygghet
Samordning av etater og virkemidler er ett vesentlig bidrag til økt sikkerhet og trygghet. Et annet er næringsutvikling og bosetting.
Teknologisamarbeid kan bidra til å bedre forbindelsene mellom Norge og Russland – det er i seg selv et grunnlag for sikkerhet, framholdt professor Øystein Noreng, en internasjonal kapasitet på energipolitikk. Russland har ingen rasjonell interesse av å innta Norge militært, argumenterer han; Russland er avhengig av vestlig teknologi, og Norge er – og bør sørge for å forbli – en ledende partner i å utvikle og tilby av teknologi til nabolandet. Vestlig teknologi er en forutsetning for utviklingen av russisk økonomi, hvilket innebærer enorme muligheter for norsk og europeisk næringsliv. Sanksjoner som er innført overfor Russland som følge av situasjonen i Ukraina er ødeleggende i forhold til en slik utvikling.
Professor Noreng framholdt at Tyskland har tatt en sterk politisk og økonomisk lederstilling i Europa – og overfor Russland. ”Russisk avhengighet av tysk teknologi og organisasjon styrker Tysklands stilling og sikkerhet,” påpekte han. En slik tilnærming kan overføres til forholdet mellom Norge og Russland: ”Norges fortrinn er bedre teknologi og mer effektiv organisasjon, som tilsvarer Russlands behov, og Norges sikkerhet styrkes av at det for Russland er nyttig å ha oss med som en aktiv partner og leverandør av varer og tjenester landet selv vanskelig kan frembringe.”
Følgelig er teknologi en samarbeidsriver – og teknologisamarbeid en investering i sikkerhet, argumenterer Øystein Noreng. ”Russlands teknologiunderskudd og behov for samarbeid og teknologiimport kan innebære en form for sikkerhetsgaranti for Norge – fordi verdien av et samarbeid med Norge overstiger verdien av en eventuell territoriell erobring: Det er mer lønnsomt å ha Norge som partner enn som fiende.”