Islamsk trussel – ingen motangrep?
Islamske jihadister begår folkemord i Irak – og skal ha planlagt en terroraksjon i Norge i sommer. USA har startet en militær aksjon mot Den islamske stat (IS), og ber flere land om å slutte seg til. Norge var blant de første til å i krigen for å beskytte sivile i Libya. Hva gjør vi denne gang?
Dag Leraand (tekst)
Torsdag 27. august meldte Dagbladet at årsaken til sommerens terroralarm fra PST skyldtes at en gruppe fra IS var på vei til Norge for å gjennomføre en terroraksjon, men de ble stanset før de kom hit til landet. Hvis opplysningene er riktige, underbygges trusselvurderingen til PST og E-tjenesten, som i juni la fram en rapport om at hjemvendte norske såkalte fremmedkrigere til krigen i Syria – og nå Irak – kan representerer en klar sikkerhetstrussel.
Politisk inkonsekvens
Onsdag 26. august meldte internasjonale byråer at USA oppfordrer flere land om å slutte seg til en internasjonal koalisjon for å trappe opp den militære innsatsen mot IS – en operasjon som startet for å beskytte sivile, for å forhindre folkemord mot religiøse minoriteter. Det var en slik koalisjon som i 2011 ble stablet på beina for – offisielt – å forhindre et mulig folkemord i Libya. Deretter ble det en NATO-ledet operasjon, hele tiden med norsk deltakelse.
I Libya stilte Norge opp som en av de aller første bidragsyterne – med kampfly – til koalisjonen. I Irak har vi meldt inn en transportfly – for kun å frakte humanitær hjelp. I Libya var det en påstått fore for forestående folkemord; i Irak er det et faktisk pågående folkemord. Er det en inkonsekvens både i den internasjonale responsen, og enda mer i den norske? Men nå, som en militær styrke forsøkes satt opp – da bør vel Norge melde inn skarpe bidrag?
En annen, parallell, inkonsekvens: Etter nine-eleven var Norge blant de første til å stille i den USA-ledede kampen mot terror, og blant de første til å stille styrker på bakken i Afghanistan. Motivet, og målet, var å fjerne internasjonale terrorister – jihadisters – baser i landet, for derved å redusere faren for nye terrorangrep mot Vesten. Kampen i Afghanistan var først og fremst rettet mot al-Qaida. Nå har al-Qaida avvist IS – fordi den er for ekstrem!
Tribal fighters carrying their weapons pose for photographs during an intensive security deployment in Haditha. Photo: Osama Al-dulaimi/Reuters/NTB Scanpix
Militær utfordring
Vestlige land har vegret seg for å gripe inn i den ufattelig ødeleggende borgerkrigen i Syria, selv om flere har bidratt med våpen til opprørerne – våpen som også har havnet hos jihadistene, og som nå vil vendes mot en koalisjon. Det ville vært vanskelig å gripe inn i Syria, både politisk og militært – og erfaringene fra Libya skremmer.
Og paradoksalt nok: Med frammarsjen til IS, som har sitt fremste baseområde i Syria, kan det syriske regimet – som den vestlig-støttede opposisjonen har startet opprøret for å bekjempe – plutselig bli en nødvendig alliert i kampen mot jihadistene! Sammen med Iran.
Det er slett ikke opplagt at Norge bør delta militært i en opptrappet kampanje mot IS i Irak og Syria. Det er utvilsomt gode argumenter både for og mot. Men ennå har spørsmålet knapt vært diskutert. Ett unntak er forsker Helge Lurås, som i Aftenposten 12. august tok til orde for å nedkjempe IS – bl.a. med henvisning til parallellen med terrorist-basene i Afghanistan.
Så kan man si at sporene også fra Afghanistan skremmer. Men mer skremmende er det nesten at vi gikk inn i en svært offensiv krig i Libya, nærmest uten opposisjon, mens vi nå ikke en gang ser ut til å ville diskutere militær innsats for å stanse pågående forbrytelser mot menneskeheten i Irak. Mot en gruppe som dertil av norske myndigheter er ansett – og nå sågar opplevd – å innebære en reell terrortrussel også mot Norge.
Om forfatteren: DAG LERAAND er journalist, faglitterær forfatter og kommunikasjonsrådgiver, med erfaring bl.a. fra Arbeiderbladet og Norad; nå rådgiver i Styrkr AS. Han har tjenestegjort i UNIFIL, Libanon og vært bosatt i Kairo, Egypt, og har skrevet mye om internasjonale forhold generelt og internasjonal militære operasjoner spesielt. Han er også fagansvarlig for Midtøsten i Store Norske Leksikon.