Forsvarslinjer er en arena for offentlig ordskifte: Om totalberedskap og trygghet – og om Forsvarets framtid. Hovedspørsmålet fram til våren 2016 er hvilket militært forsvar Norge trenger – og Forsvarets rolle i samfunnet. 
 
 

Ny styrke

OPPSTART: mai 2014

Vårt samfunns kollektive styrke og evne til å skape trygghet, til å forsvare oss selv og våre verdier, hviler på en rekke aktører – og på at de klarer å samhandle. De er i dag mer eller mindre samordnet gjennom felles systemer. Framtidas åpenbart mer sammensatte og krevende utfordringer forutsetter bedre systemer: ny styrke.

UTFORDRING

Dagens situasjonsbilde er krevende nok å etablere – og å møte. Framtidas sikkerhetsutfordringer vil bli enda mer krevende: Samfunnets trygghet vil bli utfordret på enda flere områder – og trolig av enda flere aktører, ikke minst ikke-statlige – enn i dag. Det stiller nye krav til samfunnets styrke.

Situasjonen er at vi går inn i framtida med sikkerhetssystemer som ble skapt for hva som for lengst er blitt fortida – og som selv etter tilpasninger har vist seg utilstrekkelige til å møte de mange forhold som truer vår trygghet i nåtida. Dette gjelder ikke minst de statlige styrke-elementene, de tunge – og mer tungrodde? – delene av den sammensatte strukturen som vår sikkerhet og trygghet særlig hviler på. Til disse hører Politiet og Forsvaret, nødetatene og den sivile beredskapen. Mange andre aktører, offentlige og private, sentrale og lokale, er en del av samfunnets samlede styrke, vår totale beredskap.

Spørsmålet er: Har vi de riktige operative virkemidler for framtidas sikkerhet og trygghet; har vi de rette aktørene – med den relevante evnen – for å skape den samlede styrken? Blant de sentrale sikkerhetsaktørene vi har, og med stor sannsynlig både skal og må ha også i framtida: Hvor mange er egentlig egnet til å løse morgendagens vel så krevende oppgaver? Det gir seg selv at framtidas utfordringer ikke kan løses med fortidas løsninger. Hvilken styrke skal vi så utvikle? Hvilke elementer skal vi avvikle? For å skape en ny og relevant styrke for å sikre framtidig trygghet?

EKSEMPLIFISERING

De dramatiske hendelsene 22. juli 2011 aktualiserte på en tragisk måte spørsmålet om hva vi har og må ha av relevante kapasiteter, og ikke minst: hvordan de må ses i sammenheng, og settes sammen, hvordan de må evne å samhandle for å skape samlet styrke. 22. juli-kommisjonen påpekte vesentlige svakheter både strukturelt og kulturelt, i forhold til både ledelse og koordinering. Den dokumenterte opplevde mangler både hva gjelder tydelig rolleavklaring og funksjonelle nettverk, samband så vel som samhandling, mellom sentrale aktører som Politiet og Forsvaret.

Nye terroraksjoner er ett av de mest opplagte – og erkjente – trussel-scenariene. Er det så erkjent hva som kreves av kapasiteter, av styrke, for å møte denne og andre overhengende trusler, eksempelvis (og ikke minst) cyber-angrep? Har vi ett felles trusselbilde som grunnlag for én samlet forståelse for hva vi står ovenfor på kort – og enda viktigere: lengre – sikt? Og har vi erkjent hva som må til av ny, samordnet styrke – sivil og militær, privat, offentlig og frivillig – for bl.a. å kunne møte flere samtidige terroranslag, gjerne kombinert med dataangrep som rammer vital infrastruktur?

Omstillingen av Forsvaret etter den kalde krigen er tilpasset nåtida: Hvor godt egnet er vår militære styrke til å håndtere framtidas trusler og oppgaver; hvor fleksibel er militærmakten vår – og hvilken rolle skal den ha? Omstruktureringen av Politiet er til vurdering: Hvor mye tar den hensyn til framtidas scenarier vs. å ta utgangspunkt i kritikken etter 22. juli i et kort perspektiv? Hva kreves at vårt framtidige politi, og hva slags samhandling skal det ha – med hvem? Hvor kommer andre aktører, offentlige og private, inn for å skape ny styrke? Hvor skal grensesnittet mellom aktørene gå? Skal vi beholde både Sivilforsvaret og Heimevernet – og i så fall, med de samme oppgaver og de samme strukturer? Hvordan skal framtidas militære forsvar se ut, som det naturlige og nødvendige forankringspunkt for vår framtidige styrke, for vår sikkerhet og trygghet?
Cybersikkerhet: En evig kamp
Cybertrusselen endrer seg kontinuerlig, og cybersikkerhet er en evig kamp for å holde tritt med motstanderne. Spørsmålet er hvordan problemene hvordan utfordringen kan håndteres, mer enn hvordan de kan løses. Dét påpeker Roar Sundseth, tidligere sjef Cyberforsvaret og en av landets ledende eksperter på området.
Politisk vilje - perativ evne: Nytenking er helt nødvendig!
Borgernes trygghet forutsetter militær styrke. Operativ evne krever politisk vilje. Styrket evne fordrer nye løsninger. NOF utfordret politikken – og den politiske vilje og evne – på LOs nordområdekonferanse i Tromsø.
Russland og Norge: Trussel eller trygghet?
Medfører den politiske utviklingen i Russland en trussel mot Norges sikkerhet? Gir den russiske politikken overfor Ukraina grunn til bekymring i nordområdene? Er det fornuftig å bryte kontakten med Russland?
Økt beredskap! Hvilken retning?
Sommerens terroralarm var knapt et sjokk. Vi må være forberedt på nye aksjoner også i Norge. Skremmende var den likevel. Det er også jihadistenes brutale frammarsj i Syria og Irak. Krigen i Ukraina er urovekkende. Spenningen mellom Russland og Vesten berører oss både som nabo av Russland og medlem av NATO. Og stadig meldes om nye cyberangrep mot norske virksomheter.
Islamsk trussel – ingen motangrep?
Islamske jihadister begår folkemord i Irak – og skal ha planlagt en terroraksjon i Norge i sommer. USA har startet en militær aksjon mot Den islamske stat (IS), og ber flere land om å slutte seg til. Norge var blant de første til å i krigen for å beskytte sivile i Libya. Hva gjør vi denne gang?
Kan vi stole på Forsvarssjefen?
Forsvarssjefen har skiftet mening. Vel, admiral Bruun-Hanssen har så vidt vites ikke skiftet mening. Ikke general Sunde heller. Men Forsvarssjefen er en institusjon, ikke en person. Denne institusjonen konkluderte medio 2013 med at Forsvarets evne til å løse sine ni oppdrag var god nok, for så – primo 2014 – å trekke den motsatte slutning. Kuvendingen har fått forbausende lite oppmerksomhet
Erkjent behov for nytenkning
Forsvarsministeren, Ine Eriksen Søreide, og forsvarssjefen, admiral Håkon Bruun-Hanssen har ved flere anledninger gitt uttrykk for at Forsvaret har mangler som begrenser evnen til innsats i de mest krevende oppgavene.