Forsvarslinjer er en arena for offentlig ordskifte: Om totalberedskap og trygghet – og om Forsvarets framtid. Hovedspørsmålet fram til våren 2016 er hvilket militært forsvar Norge trenger – og Forsvarets rolle i samfunnet. 
 
 

Lengre linjer – større samordning

Kortsiktige budsjetthorisonter i en fragmentert forvaltning kolliderer med langsiktige politiske mål – og behovet for overordnet samordning av samfunnets ressurser. Kortsiktighet og fragmentering svekker beredskapen – og Forsvaret er for svakt i forhold til dagens trusselbilde. Dette framholder tidligere forsvarsminister, stortingspresident og riksrevisor Jørgen Kosmo i dette innlegget.

Er det mulig – gjennom forskning, utredninger og debatter – å forutse hvilke utfordringer vi vil stå overfor i fremtiden? Historien viser at det er høyst usannsynlig at vi kan forutse hva som vil komme. Med sikkerhet å forutse hva fremtiden vil bringe, og planlegge for å møte enhver situasjon, er helt umulig.

Like fullt: Trygghet for mennesker i hverdagen forutsetter at myndighetene kan håndtere de ulike hendelser på en god og sikker måte.

I vårt samfunn, med begrensede menneskelige ressurser, er fleksibilitet, samarbeid, bredde, samordning og øvelse nøkkelord for å være best mulig forberedt. Men vi har ikke tradisjon for det. Delvis som en konsekvens av styringsprinsipper, inkludert konstitusjonelt ansvar og mål- og resultatstyring som overordnede prinsipper.

Budsjett og beredskap
De fleste utredninger og langsiktige prinsipielle politiske beslutninger drukner i de årlige budsjetter og bestillinger til de ulike sektorer i en fragmentert stat og kommune. Kampen om budsjettmidlene har fokus på de nærliggende og dagsaktuelle utfordringene. Selvsagt påvirker dette det langsiktige beredskapsarbeidet. Både den sivile og militære beredskap.

Langtidsplanlegging tar gjerne utgangspunkt i de utviklingsscenariene som innebærer de minst resursskrevene innsatsene. De langsiktige økonomiske utviklingstrekk vil ha en overstyrende rolle. Selv om det fra tid til annen er vanskelig å se sammenhengen må man bare registrere at slik er det.

I en tid med en stadig raskere og raskere teknologisk utvikling: hvorfor kjøpe over 50 jagerfly når man knapt kan operere 10–12? Hvor lang tid tar det å utvikle operativ og teknisk kompetanse til å utnytte ressursen? En lang rekke slike spørsmål kan stilles både for militære og sivile investeringer. Hvorfor er det akseptabelt å systematisk nedprioritere vedlikehold når den langsiktige konsekvens er store økonomiske tap for samfunnet? Hvem har ansvaret?

Styring og ansvar
Skal vi evne å håndtere disse utviklingstrekkene så er det ikke flere kommisjoner og kontrollinstanser som er det rette svaret. Vi må tenke på styringssystemer og beslutningsansvar. Stortinget må her stå i en naturlig og prinsipiell stilling som lovgivene, bevilgende og kontrollerende institusjon. Men vi må være villig til å se på departementsstruktur, etatsoppdeling og ansvarspulverisering. At hver sektor har ansvaret for å håndtere utfordringene innenfor sitt sektorområde er vel og bra, men noen må ha et ansvar for å påse at det blir gjort – og ha myndighet til å treffe beslutninger og gi pålegg på tvers av sektorgrensene.

En form for langtidsbudsjetter, med tilhørende konsekvensanalyser, er også nødvendig dersom samordning og felles utnyttelse av ressursene skal bli kostnadseffektiv.

Forsvar og sikkerhet
Omorganiseringen av Forsvaret har vært nødvendig og påkrevet, selv om det etter min mening har gått for langt ved bare å forholde seg til dagens trusselbilde. Evnen til å kunne håndtere både kortsiktige og langsiktige endringer i trusselbildet er begrenset.

Det tar lang tid å bygge kapasiteter og kompetanse. Det vi bør ha lært etter de siste åras politiske og militære hendelser, er at stormakter samarbeider gjerne så lenge det tjener deres interesser. Når det virkelig gjelder så gjør de som de vil. Norges geopolitiske beliggenhet tilsier at vi må planlegge for en rekke utviklingstrekk. En troverdig forsvarskapasitet er det beste middelet for å forhindre militær aggresjon. Det er ikke uten grunn at NATOs generalsekretær ber om større forsvarsbevilgninger i Europa. Det er nok nødvendig, men bare dersom det gjøres riktig.
Se debatt
 (1 kommentarer)
 
 
Velkommen til debatt. Tenk over hvordan du vil fremstå i det offentlige rom. Vi lar deg være anonym, men husk at å bruke fullt navn gir deg mer troverdighet. Hold deg til saken og vis respekt for de andre i kommentarfeltet. Vi sletter hatske, truende eller sjikanerende innlegg.
 
Si din mening