Forsvarslinjer er en arena for offentlig ordskifte: Om totalberedskap og trygghet – og om Forsvarets framtid. Hovedspørsmålet fram til våren 2016 er hvilket militært forsvar Norge trenger – og Forsvarets rolle i samfunnet. 
 
 

Ny styring

OPPSTART: September 2014

Vår evne til å faktisk å bruke den styrken vi holder oss med – for å skape trygghet – fordrer et avklart ansvar for og en stødig styring av områdets samlede ressurser. For å skape synergier i utvikling og slagkraft i anvendelse må ledelse og styring, politisk og operativt, være tydelig både innad blant aktørene og utad i samfunnet.


UTFORDRING

Ulike epoker – med respektive utfordringer – trenger forskjellige løsninger hva gjelder sikkerhets- og trygghetsanordninger. Uavhengig av struktur er det imidlertid ufravikelig at styringen må være klarlagt og tydelig. Både i forhold til hvem som har det overordnede ansvar og den operative kommando i ulike faser og situasjoner – og hvilke kapasiteter som faktisk skal settes inn, hvor og med hvilken oppgave, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Styringen av styrkene går fra det politiske og konstitusjonelle til det praktiske og kommandomessige – fra storting og fylkesmann til slagmark og flomområde.

Et enda mer krevende trusselbilde – med behov for ny styrke og flere eller redefinerte aktører – stiller ytterligere krav til styring av samfunnets styrke og evne, vår totale beredskap og samlede ressurser. Den politiske delen av styringen består vesentlig av hvem som har – og tar – ansvar for å beslutte hva som skal gjøres, med hvilke ressurser; når og hvor. Herfra går én styringslinje inn i den sivile del av vårt sikkerhetssystem; en annen går inn i den militære. Allerede her ligger det utfordringer i styringen av og koordineringen mellom disse offentlige, operative kapasitetene. I tillegg kommer samordning med ulike private og frivillige elementer innen trygghetssektoren. Den operative del av styringen skal være sikret gjennom en rekke lover og instrukser som regulerer roller, ansvar og ledelse, og skal være støttet av en infrastruktur som er mer eller mindre samordnet.

Dette skal være klarlagt innen en svært sammensatt sivil sektor, og det skal være tydelige grensesnitt mellom sivile og militære aktører, spesielt Politiet og Forsvaret. Samtidig er styring og kommando over militære styrker, nasjonalt og internasjonalt, nøye fastlagt. I prinsippet er dette på plass; i praksis vil det ofte funksjonere utmerket – andre ganger har det sviktet. I likhet med selve strukturen er styringen mest skapt for en annen tid, fortida. Et disse kritiske styringslinjene og -systemene så tilpasset nåtida, og enda mer: Er de dimensjonert for framtida? Og er det tydelig nok hvem som tar beslutninger – og hvem som skal sette dem ut i livet, ledet av hvem, i forskjellige situasjoner? Og er det vi har det mest hensiktsmessige vi kan – og bør – ha?

EKSEMPLIFISERING

Et politisk spørsmål med operative konsekvenser er hva vi som nasjon skal bidra med internasjonalt, med sivile og militære kapasiteter i kriser og konflikter – og i krig. Hvilken rolle vil militærmakt ha i vår framtidige politikk – i nordområdene og det nordatlantiske samarbeidet; i Europa og i verden for øvrig, bilateralt og multilateralt? Sett i forhold til – og sammenheng – med økonomisk politikk og diplomati?

Vi har politiske og militære forpliktelser gjennom å være med i FN og NATO. Vi har tradisjonelt vært en støttespiller for FNs fredsoperasjoner, men har siden 1990-tallet valgt å prioritere NATO-operasjoner. Samtidig har alliansen påtatt seg oppgaver, og Norge deltatt, langt utenfor eget område, i Afghanistan og Libya. Styrker det NATO?; fremmer det norsk sikkerhet? Og hvor mye kan vi – i framtida – egentlig lite på en allianse skapt for en helt annen tid? Går NATO nå tilbake til en retning vi er bedre tjent med?

Hvilke av våre nåværende og framtidige trygghetsaktører – fra kommunen til alliansen – skal ha hvilket ansvar og hvilken rolle i ulike deler av konflikt- og krisespekteret: i alle forsvarslinjene? Med hvilken overordnet ledelse og tydelige styring?
Forsvarssjef med redusert vingespenn
Vi kunne 23 april lese i Aftenposten at Forsvarsministeren har besluttet å frata Forsvarssjefen ansvaret for materiellinvesteringer og materiellforvaltning. Dette skal organiseres i en egen etat under Forsvarsdepartementet.
NorSIS-sjefen: Vi må samvirke mot cybertrusler!
PST har advart oss igjen: Digitalisering gjør oss sårbare; fiendtlig cyberaktivitet er en alvorlig trussel. NorSIS-sjefen slår fast: Digitalisering gjør oss sterke; det er en bærebjelke for vårt moderne velferdssamfunn – og en vesentlig verdiskaper. Dét er utgangspunktet for Roger Johnsen, ny sjef for Norsk senter for informasjonssikring – og tidligere cyberoffiser. Som fastslår at vi trenger et sterkere, samlet forsvar i cyberdomenet. Hvor er vårt nasjonale cyberforsvar? Utdannet, trent og øvd. Klare for fellesoperasjoner!
Siktejustering: Er styring blinken?
Styringen av offentlig sektor har gått seg bort i utydelige mål og detaljstyring – overstyring. Den skygger for målbildet, og dekker til behovet for å diskutere den virkelige utfordringen: organisering.
Bedre styring? Klarere mål!
Samordning på tvers av sektorer er mangelvare i statsforvaltningen. Det skorter på vilje til å tenke større, mer langsiktig. Korte budsjettperioder står i veien for en målrettet forvaltning av samfunnets felles ressurser. Målene er uklare og prioriteringene blir utydelige. Stortinget har et politisk ansvar for å sikre økt samordning, sterkere styring, bedre beredskap. Dette – og mer til – framholder tidligere forsvarsminister, stortingspresident og riksrevisor Jørgen Kosmo overfor Forsvarslinjer, der han utdyper synspunkter i sitt debattinnlegg. Foto: FMS
Lengre linjer – større samordning
Kortsiktige budsjetthorisonter i en fragmentert forvaltning kolliderer med langsiktige politiske mål – og behovet for overordnet samordning av samfunnets ressurser. Kortsiktighet og fragmentering svekker beredskapen – og Forsvaret er for svakt i forhold til dagens trusselbilde. Dette framholder tidligere forsvarsminister, stortingspresident og riksrevisor Jørgen Kosmo i dette innlegget. Foto:FMS