Huitfeldt: Skattekutt? Forsvarsevne!
”Regjeringen tar ikke ansvar for å styrke Forsvaret”
”Regjeringen tar ikke ansvar på sin vakt,” uttaler Anniken Huitfeldt (AP). ”Den leverer ikke på forpliktelsene i langtidsplanen; den kutter i forsvarsbudsjettet for å bekoste skattelette.” Dette er noen av hovedpunktene i dette intervjuet med lederen for Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Som framfor alt tar terrortrusselen på det største alvor. Og den krever større samordning – bedre styring. Og hvor blir det av Bistandsloven? Den haster!”
Dag Leraand (tekst)
Anniken Huitfeldt leder det som fra 2009 har vært den sammenslåtte utenriks- og forsvarskomité, gjerne ansett for Stortingets mest prestisjefylte. Huitfeldt har i mange år vært en sentral politiker i Arbeiderpartiet, er medlem av partiets sentralstyre – og har erfaring fra flere statsrådsposter i de rødgrønne regjeringene. Når den blåblå regjeringen kommer med sin langtidsplan for Forsvaret, som forventes framlagt om et drøyt år, er det denne komiteen – under Huitfeldts ledelse – som får den til behandling.
FORSVARETS FRAMTID – REGJERINGENS EVNE
Sikkerhetsutfordringene krever et sterkt militært forsvar. Statsminister Erna Solberg forpliktet Norge til økte økonomiske rammer under NATO-toppmøtet i fjor høst. Nylig tok Aftenposten på lederplass – i lys av trusselbildet som avtegner seg – sterkt til orde for at Norge må investere mer i sitt forsvar. Er lederen for Stortingets utenriks- og forsvarskomité – og Arbeiderpartiet – rede til å øke rammene, til å styrke Forsvaret?
”Vi er interessert i å finne brede forlik som kan vare over tid. Dersom en sikkerhetspolitisk situasjon tilsier at det må brukes mer midler, så er vi klare til å gjøre det – i samarbeid med regjeringen. Jeg tror vi må se på de planene de nå legger fram, og finne et bredt flertall,” svarer Anniken Huitfeldt.
Hun peker på at Arbeiderpartiet har tradisjon for å søke brede politiske forlik i Stortinget når det kommer til store, nasjonale utfordringer, og ikke minst innen forsvarspolitikken. Så er det jo et spørsmål om alle parter deretter forholder seg til inngåtte forlik – og leverer på forpliktelsene:
”Det jeg nå er skeptisk til er at regjeringen så til de grader ser ut til å kalkulere med at de taper det neste stortingsvalget, og kun peker framover,” framholder Huitfeldt. Hun ser flere tegn som tyder på dette – at dagens regjering vil overlate ansvaret til den neste, ventelig utgått fra Arbeiderpartiet.
”Forsvarsministeren sa det da hun var i England, at ’vi må gradvis øke – ikke nå!’ Statsministeren sa det i Brussel; ’om to-tre år skal vi øke – ikke nå!’ Men mens de satt i opposisjon sa Høyre at vi må øke mer – nå. Når de nå sitter i posisjon økes det mindre enn det vi la opp til! Og når de nå synes sikre på at de vil gå av om tre år sier de: da må det økes! De tar ikke ansvar på sin vakt.
Du tegner her et bilde av Høyres – så vel som Fremskrittspartiets – forsvarspolitikk som rimer dårlig med det inntrykket vi lett får, og som de selv søker å skape, at de to er de virkelige forsvarspartiene? Vil regjeringen levere på forpliktelsene i inneværende langtidsplan – i inneværende periode?
”Det forutsetter jeg. Men de ligger jo langt under det nivået de lovte i opposisjon nå. Første året denne regjeringen satt ved makten var det ingen særskilt økning. Nå er det et kutt i forhold til vårt opplegg for Langtidsplanen. Hva kommer da tredje året? Når kommer den økningen som var varslet i opposisjon?” spør Anniken Huitfeldt, og legger til en historie fra biografien om Jens Christian Hauge, som hun leser med stor interesse: Forsvarsminister Hauge var irritert over finansminister Brofoss som han anså mer opptatt av å bygge landet enn Forsvaret. For virkelig å minne finansministeren over hvor viktig forsvarsbudsjettet var, passet han jevnlig på å gå forbi finansministeren bolig og slå følge på vei til jobben. Kanskje en idé å ta med seg? spør Huitfeldt med et smil.
”Nå skal jo Forsvarssjefen legge fram sitt fagmilitære råd før budsjettet kommer til høsten. Når de har framskyndt avleveringen av Forsvarssjefens råd, regner jeg med at det kommer et budsjett i 2016 som samsvarer med dette,” fastslår Arbeiderpartiets forsvarspolitiske talsperson.
Da er du inne på en fortolkning som går ut på at forsvarsministeren har tapt budsjettkampen i en regjering som ledes av en statsminister fra samme parti, med deltakelse fra et annet parti som gjerne snakker i store bokstaver om hvor forsvarsvennlige de er?
”Men slik har det jo alltid vært! De har snakket mest om å styrke Forsvaret når de sitter i opposisjon, men ikke fått gjennomslag for økte bevilgninger når de har kommet i posisjon – for da har skattekutt vært høyeste prioritet.” fastslår Huitfeldt. Da hun i fjor tok imot en gruppe fra NATO Defence College, forteller hun, måtte hun poengtere at enten man liker det eller ikke, så er Forsvaret en del av offentlig sektor. Og de som går til valg på å slanke offentlig sektor, ja – de slanker også Forsvaret.
”Det så vi jo et veldig klart bevis på i for høst, med nye krav om at det skulle effektiviseres og bespares i Forsvaret. Og da glemmer man at her har det vært effektivisert opp og ned i mange år, over 40 milliarder kroner og mye mer enn i resten av offentlig sektor. Selv om man er flinke, slik Forsvaret har vært, skal man altså få enda større effektiviseringskrav. Men ikke bare det: I forliket med Kristelig Folkeparti og Venstre kom det enda mer krav om effektivisering. Krav som bryter med det politiske prinsippet, at når det er effektivisert har Forsvaret fått gevinsten tilbake i form av materiell og annet. Nå er det rene kutt. Dette er på linje med plastposeavgiften – effektivisering skal finansiere skattekutt.
Hvis så, hvorfor slipper de så lett unna med dette?
”Fordi det er relativt liten offentlig interesse for forsvarspolitikk.”
Og hvorfor er det det?
”Fordi vi blir mest opptatt av dette først når det smeller.”
TRUENDE TERROR – STERKERE SAMARBEID
Når det smeller. Som terrorangrepene mot USA 11. september 2001, bombene i Madrid i 2004 og London i 2005, for ikke å snakke om udåden i Norge 22. juli 2011. Og nå: Paris i januar 2005; og før det Putins anneksjon av Krim i 2014 og den pågående krigen i Ukraina. Det smeller stadig vekk, og mye tyder på at vi trenger å ruste oss – mentalt så vel som fysisk, og både militært og ikke-militært – på en alvorligere tid?
”Bare på det året som har gått etter at Forsvarslinjer startet, har terrortrusselen mot Norge økt,” fastslår lederen for Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Økt ytterligere. Påminnelsen med det rytende angrepet i Danmark, der to ble skutt og drept og fem ble skadet etter at en mann angrep kafeen Krudttønden og senere en jødisk synagoge i København, understreker alvoret i hvor nær trusselen er. Huitfeldt trengte ikke terroren i Paris for å få fokus på nye måter å møte tiltagende trusler på. Vår egen terrortragedie i juli for snart fire år siden har for lengst skjerpet bevisstheten rundt behovet for økt beredskap og samordning, særlig mellom Politiet og Forsvaret.
”Gjennom det som skjedde i Paris har vi sett hvor avgjørende det er med samarbeid mellom politi og forsvar. Der ble det satt inn fem tusen politifolk og ti tusen soldater. Så kan vi tenke på hvor mange politifolk vi har i Norge hvis noe tilsvarende skulle skje her. Vi er helt avhengige av Forsvaret i en slik situasjon,” fastslår komitélederen. ”Det gjør at jeg er utålmodig når det gjelder Bistandsloven. Da vi satt i regjering ble vi kritisert for å være for seine, allerede i 2013. Så sa forsvarsministeren i fjor vår – altså for et år siden – at den var like om hjørnet. Og ennå er den ikke her. Dette haster å gjennomføre varslede lovendringer. Og prosedyrene må øves og trenes.”
”Men det haster også å få på plass et bedre samarbeid,” fortsetter Huitfeldt. ”Vi ønsket jo en felles trusselvurdering, og mener at dette henger sammen. Mange var motstander av det fordi det fratar de ulike tjenestene kontroll over eget sluttprodukt. Men når vi ser terrortrusselen, så ser vi er den er veldig sammensatt, og både kan komme innefra og utenfra landets grenser. Da må vurderingene samordnes bedre, slik at beredskapstiltakene bygger på gode vurderinger. Forsvaret er så nært knyttet til de terrortruslene vi opplever, både nasjonalt og internasjonalt, at det må en sterk styring til når det gjelder samordning av disse tjenestene. Og dette handler om politiske krav og beredskapsarbeidet i regjeringen – om politisk vilje til styring.”
Anniken Huitfeldt mener at situasjonen tilsier at det er større behov for Heimevernet enn før. Blant annet til å kunne bistå Politiet og delta i innsats – når det må mobiliseres stor beredskapskapasitet raskt. ”Vi trenger mange folk fort,” fastslår hun. ”Hvis vi skiller mellom hva som er Politiets og Forsvarets oppgaver, så kan Politiet trekke mer på Heimevernet, det er innenfor hva som ligger i et styrket samarbeid og innenfor rammene av den gjeldende og oppdaterte bistandsinstruksen. Særlig har HV styrket og svært relevant kompetanse og kapasitet innenfor vakthold og sikring, som bør brukes og samøves mer. Forsvaret har også andre kapasiteter som kan være til stor nytte for sivilsamfunnet for å styrke totalberedskapen i sivile kriser. Både knyttet til Cyberforsvaret, Kystvakt, fly og helikopterkapasitet. Derfor er det så viktig at bistandsloven kommer. Og synlighet er samtidig viktig for å kunne bidra til å skape trygghet, det kan både Heimevernet og Sivilforsvaret bidra med.” Huitfeldt legger til at selvsagt vil spesialstyrkene fortsatt inneha en helt avgjørende kontraterror-kompetanse som vil være sentral sammen med politiet, om Norge igjen havner i en terrorsituasjon.
”I tillegg,” fortsetter Huitfeldt, ”har vi en ny trusselsituasjon i nord, med økt russisk opprustning. Også dét tilsier fortsatt modernisering av Forsvaret, og økt engasjement i nærområdene.” Dette er en fast og forutsigbar oppfølging av Langtidsplanen.
Og vi har selvsagt konsekvensene av klimaendringene å ta hensyn til; de endrer forutsetningene på flere områder, legger hun til. ”Men hvis vi vurderer disse forholdene opp mot hverandre er det for meg klart at terrortrusselen er den største og mest påtrengende, og da må våre prioriteringer ta utgangspunkt i det. Jeg er for flykjøp av anskaffelse av ubåter; det står jeg fast ved. Men når vi vurderer den trusselsituasjonen Norge står overfor nå, er terrorfaren den mest sannsynlige trusselen vi står overfor som samfunn.”
Til denne trusselen er Anniken Huitfeldt ikke minst bekymret for at terrorgrupper skal få tak i enda farligere våpen enn de nå har, inklusive atomvåpen. ”Å stanse disse gruppene haster, og det trengs innsats bredt forankret i FN og internasjonalt”, fastslår hun. ”Jeg tenkte jo i sommer, at nå kom oppgavene til Jens Stoltenberg som NATOs nye generalsekretær til å dreie seg om nærområdene, og det som skjer i Russland. Men så ser du ISIL som vokser, og Boko Haram som vokser. Nigeria har nå sett seg nødt til å be om hjelp mot disse terroristene; Irak har gjort det samme. Det er en umiddelbar fare for vår egen sikkerhet hvis disse gruppene får økt fotfeste, og vi må bidra i kampen – også militært.”
FORSVARSSJEFENS PRIORITERINGER – STORTINGETS ANSVAR
Vi har stått lenge med en betydelig – og svært krevende – innsats i Afghanistan, til hovedoppdraget nå er avsluttet. Tanken, både i Norge og NATO, var at nærområdene igjen skulle prioriteres. Men samtidig må vi vel være forberedt på å stille, kanskje også med større bidrag, hvis det igjen kreves, og allerede har vi sagt ja til deltakelse i Irak?
”Det er veldig viktig at de forpliktelsene vi påtar oss i forhold til internasjonale operasjoner kommer som et tillegg til den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret, at nye operasjoner tilleggs-finansieres, og at vi ikke spiser av den gjennom slik deltakelse. Nå er det såpass store investeringer som skal gjøres på materiallesiden, at vi skal gjennomføre både utenlandsoperasjoner og investeringer – da blir det ikke nok til personell. Og personell trenger vi!”
Det er frykt i Hæren om at selv vedtatte materiellinvesteringer i inneværende langtidsplan ikke vil bli gjennomført – at investeringsvinduet presses av investeringer i kampfly, og deretter nye ubåter?
”Materiellinvesteringer i Hæren kommer jeg til å følge med på,” forsikrer Anniken Huitfeldt, og viser også til sin tale i Oslo Militære Samfund i januar i år.
I det samme foredraget var du innom behovet for overvåkning i Nordområdene. Du pekte på at vi her har et spesielt ansvar innen NATO, og at vi ikke kan godta redusert aktivitet. Vi får tro våre aldrende Orion-fly, og framtidens overvåkningsløsning i nord, er et tema i Forsvarssjefens pågående utredning?
”Vi må jo ha gode overvåkningsfly i nord. Basestrukturen regner jeg med blir tema i det fagmilitære rådet. Jeg har vært og flydd Orion-fly, og har sett hvilken kompetanse vi har der. Hvor viktig denne kapasiteten er, ikke bare for Norge, men for hele NATO. Og for Norge, også for sivil beredskap med søk og redning.”
Forsvarssjefens fagmilitære råd imøteses rimeligvis med stor interesse, og utvilsomt spenning, selv om han har meget stramme rammer som hovedføring. Men han er utfordret til å tenke også utenfor disse rammene – legge fram sitt syn på hvilket militært forsvar Norge trenger. Hvilken forventning til visjonære tanker i Forsvarssjefens fagmilitære råd har du?
”Han må gjøre begge deler,” fastslår Anniken Huitfeldt: Tenke vidt, men også svært konkret. ”Og framfor alt må Forsvarssjefen vise hva han faktisk vil prioritere.” Huitfeldt minner at tidligere store tanker har hatt for liten realisme, og ønsker seg ikke flere slike. ”Mange langtidsplaner i tidligere tider har vært rene ønsketenkinger som ikke har ført til noe når de har kommet til Stortinget. Derfor er det gode argumenter for at Forsvarssjefen skal være veldig poengtert i rådene han kommer med. Hvis ikke blir det luftslott som ikke blir finansiert, som vi for mange eksempler på fra 90-tallet.”
FRA TOTALFORSVAR TIL TOTALBEREDSKAP
Ett fundament for vår sikkerhet i etterkrigstida var Totalforsvaret. Det innebar, om nødvendig, å mobilisere også samfunnets sivile ressurser til støtte for det militære forsvaret. Du skisserer et sammensatt trusselbilde, påpeker nødvendigheten av å kunne bruke Forsvaret mer i beredskap mot terror – og fastslår at beredskap og sikkerhet må prioriteres framfor skattelettelser. Er tiden inne til å erstatte totalforsvar med totalberedskap – og bedre samordne og styre samfunnets samlede ressurser, for effektfull innsats også mot andre trusler enn de militære?
”Vi er et lite land, vi har en lang kyst; vi er åpne og sårbare. Vi trenger å samordne de ressursene vi har,” fastslår Anniken Huitfeldt.
Den rødgrønne regjeringen hun var medlem av utarbeidet den inneværende langtidsplanen, ’Et forsvar for vår tid’. Med den vedtok Stortinget en ny hovedoppgave for Forsvaret: ’Bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver.’ Dette, mener Huitfeldt, var et viktig skritt i riktig retning.
”Med det bildet vi ser nå, med en lang rekke forhold – av både militær og annen art – som på forskjellig vis truer vår sikkerhet og trygghet, er det enda mer åpenbart av vi virkelig trenger å se både trusler og virkemidler under ett. Fortsatt vil Forsvaret være selve bærebjelken i den sammensatte strukturen vi må ha for å sikre samfunnet vårt – hvis og når det virkelig smeller. Med stadig mer krevende oppgaver må vi utnytte de samlede ressursene på best mulig måte, til samfunnets beste, uavhengig av sektorer. Sivilsamfunnet må understøtte Forsvaret der det er hensiktsmessig og nødvendig. Forsvaret, med sin kompetanse og kraft, må støtte andre sektorer og aktører når det er formålstjenlig. Så ja, totalberedskap bør bli vår tids totalforsvar. Hvor en bredere beredskapsoppgave kanskje bør være et kjerneoppdrag for Forsvarets virksomhet.”
Se også Anniken Huitfeldts foredrag i Oslo Militære Samfund, 6. januar 2005 her.