Forsvarslinjer er en arena for offentlig ordskifte: Om totalberedskap og trygghet – og om Forsvarets framtid. Hovedspørsmålet fram til våren 2016 er hvilket militært forsvar Norge trenger – og Forsvarets rolle i samfunnet. 
 
 

Menneskene

OPPSTART: November 2014

Vår totalberedskap – vår evne til å møte framtidas sikkerhetsutfordringer og skape trygghet – hviler i siste instans på mennesker: på enkeltindivider og på grupper. Forsvarslinjene må holdes av de mange som står i tjeneste – i eller uten uniform, sivile eller militære; de fleste i offentlig sektor, mange også i frivillig og privat sektor.

UTFORDRING

Ethvert system rakner, enhver kapasitet ruster, uten dyktige og dedikerte mennesker – folk som har evje og vilje til å skape den styrke samfunnet trenger. Det er til sjuende og sist enkeltpersoner som tar ansvar for samfunnets sikkerhet og befolkningens trygghet ved å gå inn i et yrke, velge en profesjon, engasjere seg i en organisasjon – innenfor en bredt sammensatt trygghetssektor. Mange av dem på fulltid som et yrke, andre på deltid, mange som frivillige. De trenger alle, på hvert sitt område, den best mulige utdanning og utrustning, arbeidsordninger og oppfølging – så vel som samfunnets respekt og støtte.

Hovedtyngden finner vi i uniform, enten det er i frivillig eller sivil beredskap, i de offentlige nødetatene, i Politiet og Forsvaret – eller i private sikkerhetsselskap. Men de finnes også i helt andre uniformer: Sivile forskere og offentlige byråkrater inngår også i det komplekse systemet som er med på å skape vår trygghet; for å finne bedre løsninger, for å forebygge smitte og sykdom. Og for den saks skyld: jurister som i ulike roller bidrar til at vi har et rettssystem; ingeniører og entreprenører som sikrer mot ras og flom. Trygghet fordrer innsats av mange – satt i et system som ikke er tegnet, knapt er forstått.

Hva er kunnskapen i befolkningen om de aktører og funksjoner – de menneskene – som faktisk er der for å skape trygghet i hverdagen; fra redningssentral og utrykningsenhet, fra politipatrulje og legevakt, til kystvakt og kommandosentral? Hvilket omdømme har aktører i trygghetssektoren generelt og hva er oppfatningen om behovet for politistyrke og militærmakt spesielt? Er det forståelse for at personell i Politiet og Forsvaret er gitt utstrakt ansvar og makt; at norske offiserer har plikt til å stille opp – med fare for eget liv – også i internasjonale operasjoner? Er det erkjent at dette er helt spesielle profesjoner?

EKSEMPLIFISERING

Som samfunn er vi avhengig av at det er mange nok, dyktige nok og motiverte nok enkeltpersoner som vil ta en utdanning, ikle seg en uniform og påta seg de oppgavene som må løses for at vi skal få den sikkerhet og trygghet vi søker. Forstår vi godt nok hva som kreves av systematisk kompetanse og individuell innsats – av den enkeltes valg og oppofrelse? Forstår vi hva vi som samfunn krever av dem som står i ytterste forsvarslinje – som møter direkte trusler, risikerer sine liv? Hva de er utsatt for, hva de i verste fall må slite med, noen livet ut?

Skal vi skape trygghet, må vi inspirere og rekruttere, motivere og beholde dyktig medarbeidere – i alle funksjoner, på alle nivåer. Det handler om samfunnets forståelse for verdien av innsatsen, og av verdsettelsen: Vet vi som samfunn å verdsette innsatsen til de mange enkeltmennesker og grupper; de som bekler de forskjellige funksjonene, i de ulike forsvarslinjene? Får de vår anerkjennelse, får de sin rettmessige honnør? Blir de godtgjort i tråd med krevende oppgaver og risikable oppdrag – under og etter tjeneste? Militært personell er underlagt beordringsplikt – også til operasjoner i utlandet. Er det godt nok tilrettelagt for familien, enten tjenesten er hjemme eller ute? Er det mulig å planlegge for en livslang karrière med de ordninger – og begrensninger – som finnes?
FSJ: Større krav – stramme rammer
Høyere beredskap, med kortere reaksjonstid. Økt aktivitet, men trange rammer. Det er klimaendring i sikkerhetspolitikken, og nye krav fra alliansen. Mange faktorer skal turneres når Forsvarssjefen utreder framtidens forsvar. ”Det er knapt rom for mer ostehøvling,” sier Haakon Bruun-Hanssen. Og hva er alternativene da – hvis det fortsatt må spares for å få båten til å bære? Admiralen ser for seg vanskelige valg og tøffer prioriteringer. Hull skal helst tettes, ikke skapes.
Hvordan bemanne Forsvaret?
Strikken er strekt til det maksimale, bemanningsproblemer i viktige operative enheter, stor belastning med manglende robusthet, slitasje på mannskaper, problemer med å tiltrekke seg relevant personell i konkurranse med andre aktører i samfunnet. Listen er lang! Utfordringene står i kø. Norges Offisersforbund og Norges Forsvarsforening inviterer til et høyaktuelt debattmøte i Oslo Militære Samfund torsdag 5. mars. Forsvarssjefen kommer – kommer du?