Forsvarslinjer er en arena for offentlig ordskifte: Om totalberedskap og trygghet – og om Forsvarets framtid. Hovedspørsmålet fram til våren 2016 er hvilket militært forsvar Norge trenger – og Forsvarets rolle i samfunnet. 
 
18
20
22
19
17
  • Forsvarslinjer er kanalen for å ventilere kritikk og lufte kommentarer. For å fremme tanker som også bør tas på alvor i den politiske vurderingen av Forsvarets framtid.

    Kampene om Forsvaret er i gang. Snart vil slaget stå i Stortinget. Etter strid i offentligheten: Tida er kommet for velrettede angrep og klare meldinger – til politikerne. 

    Forsvarssjefens råd foreligger. Forsvarsministerens forslag kommer til våren. Stortinget beslutter før sommeren. Muligheten for å påvirke Forsvarets utvikling og samfunnets trygghet er nå. 

    Forsvarslinjer er arenaen for ordskiftet om Forsvarets framtid: Hva vi trenger av militært forsvar – for å skape sikkerhet og trygghet. Hva slags forsvar vi vil ha, og hva vi som samfunn er villige til å investere i forsvar av våre felles verdier.

    Ekspertisen – den offentlige oppnevnte sådanne – har fått si sitt. Ansatte i Forsvaret, soldater og andre, er de fremste eksperter på sine områder. Andre i samfunnet har også meninger om behovet for tryggingsvirkemidler.


    Vi ber om klar tale!

    Egil André Aas
    Leder, NOF

    Tom-Rune Klemetsen
    Leder, NTL Forsvaret
  • Nye tanker trengs. Men de kommer ikke av seg selv, og neppe fra byråkratiet i regjeringskontorene. Og knapt nok fra politikerne i de samme korridorene.

    Regjeringens forslag til statsbudsjett er lagt fram – på vant vis. Det er endringer her og der, men liten nytenking å spore hva gjelder vårt forehavende i Forsvarslinjer.

    Forsvarsbudsjettet er som forventet, med positiv styrking av beredskapen på helikoptersiden. Justisbudsjettet styrker Politiet, som må forventes å bidra til økt trygghet i samfunnet. Andre poster, i flere budsjettdeler, bidrar til det samme – stykkevis og delt.

    Forsvarsdepartementet har begynt en ny langtidsplanprosess. Flere departement bør gjøre det samme. Og statsministeren bør se dette i sammenheng, og sette flere regjeringsmedlemmer og deres etatssjef til å planlegge sammen: utarbeide en nasjonal langtidsplan for totalberedskap og samfunnstrygghet.

    Dét skjer ikke. Ikke før vi får synliggjort fornuften og dokumentert behovet. Hvilket samtidig dokumenterer behovet for denne nytenkende dialogen! De politiske signalene i statsbudsjettet er bleke. Forsvarslinjer får bidra med friske tanker – og flere farger!


    Egil André Aas
    Forbundsleder, NOF
  • Forsvarets nærvær i nord må økes – og bosettingen styrkes. Dét mener et klart flertall av de spurte i en meningsmåling utført for LOs nordområdekonferanse.

    Et klart flertall mener også at samordningen mellom militær og sivil beredskap mot terror og annen tung kriminalitet må økes. Samtidig er det stor oppslutning om NATO.

    Russland oppleves av mange som en trussel mot allmenn trygghet i Nordområdene. Bare klimaendringene anses som mer truende. Det er et klart flertall i befolkningen for sanksjonene som er innført mot Russland. Samtidig mener en firedel av handels- og næringssamarbeidet med Russland bør økes. Og i de tre nordligste fylkene er det et mer utbredt ønske om økt militært samarbeid med Russland.

    Det er også folk i nord som i sterkest grad ønsker at norsk militær tilstedeværelse i nordområdene må økes (50 % mot et gjennomsnitt på 35 %). En firedel mener at alliert militær virksomhet i nordområdene bør økes; bare 3 % vil reduseres den.

    NATO oppfattes fortsatt som Norges viktigste partner for sikkerhet i nord. 72 % setter alliansen øverst, mens de nordiske land scorer høyere enn EU.

    Tre av fire er klare på at vi må få en bedre samordning mellom samfunnets viktigste tryggingsinstrumenter; Forsvaret og Politiet – og sivil beredskap.

    Bosetting krever sikkerhet – og bidrar til sikkerhet. Over halvparten av alle spurte mener at bosettingen i det nordlige Norge må styrkes. I nord er hele 73 % av denne oppfatning.

    Se spørreundersøkelsen i sin helhet.
  • Vi lever i et trygt land – tror vi. Tryggere enn de fleste – mener vi. Men når vi ser oss omkring, og ser framover: Hvor sikre – hvor trygge – kan vi tillate oss å være, stilt overfor gamle og nye, kjente og ukjente trusler?

    Har vi tatt inn over hvor raske samfunnsendringene er: politisk og økonomisk, teknologisk og miljømessig? Hva de skaper av usikkerhet, hva de krever av styrke og evne, systemer og styring. Av kunnskap og verdier, bevissthet og beredskap? 

    Nye trusler krever nye forsvarslinjer. Utvikling av nye forsvarslinjer krever nytenking,  med vilje til å ofre hellige kyr og oppgi etablerte revir. De krever innsikt og vilje – og politiske beslutninger. Fattet etter opplyste diskusjoner i engasjerte miljøer.

    Norges Offisersforbund (NOF) er et slikt engasjert miljø. Derfor har vi tatt initiativet til dette ordskiftet om hvilke forsvarslinjer Norge trenger. Vi er naturlig nok særlig opptatt av at landet har et sterkt og godt militært forsvar. Samtidig ser vi at samfunnet må ha en samlet tilnærming til trygghet, og at vi trenger en ny totalberedskap. 

    Hensikten med ordskiftet er ikke først og fremst å utvikle nye løsninger. Men gjennom en bredt anlagt nasjonal dialog kan vi bedre se hvilke trusler vi står overfor, utfordringene vi må møte. Og vi kan i fellesskap anvise nye retninger. For å skape trygghet. For den enkelte, for demokratiet, for oss alle.

    Velkommen til ordskifte!


    Egil André Aas
    Forbundsleder, NOF
  • Lanseringen av Forsvarslinjer medførte flere media oppslag. Noen av de viktigste er samlet her.

    Klikk på linkene under: 

    NRK Dagsrevyens oppslag

    NRK Aktuelt debatt

    NRK Nettartikkel

    VG Netts publisering av Lippestads innlegg

    Bt.no innlegg

    Og det var flere oppslag i lokale media.
  • For å ha en bakgrunn for debatten, har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant folk flest. Hvilke oppfatninger har folket knyttet til spørsmål om trygghet. 

    Noen av de viktigste resultatene er:

    • 4 av 10 frykter ny terror
    • Svært få tror vi slipper unna 
    • Flere kvinner enn menn frykter terror. 
    • 1 av 5 mener at Norge er rustet til å håndtere terror 
    • 1 av 10 mener politiet er tilstrekkelig effektivt
    • 4 av 10 mener forsvaret leder best
    • Hvem som har ansvaret er uklart 
    • Nye trusler scorer lavt
    • Kun 1 % anser Cybertrusselen som den farligste
    • Få frykter militær aggresjon fra Russland 
    • Folket tviler på om forsvaret er godt nok
    • De fleste følger seg trygge.

    Men har de grunn til å føle seg trygge? 

    Les hele undersøkelsen her

Artikler